jump to navigation

En blogg om hjemmelaga klær juni 2, 2013

Posted by Maria Poonam in Ukategorisert.
add a comment

Jeg har fått en ekstra blogg. Her legger jeg ut klær jeg har laga, og da er det mulig å bestille og kjøpe 🙂

Ta en titt hvis du vil!

http://www.vakrefullmaneklaer.wordpress.com

 

Reklamer

Takk min Gud, for alt som hendte juli 14, 2012

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Takk min Gud, for alt som hendte, takk for alt du gir meg her.

Takk for dag som fredfullt endte, takk for stund som inne er.

Takk for lyse, varme vårer, takk for grå og stormfull høst,

Takk for alle glemte tårer, takk for tukt og takk for trøst!

 

Takk for hva du åpenbarer, takk for det jeg ikke ser.

Takk for bønn som du besvarer, takk for «Nei» når galt jeg ber!

Takk for livets dunkle gåter, takk for svar i nødens stund,

Takk for trøst når hjertet gråter, takk for Ordets faste grunn!

 

Takk for rosene på ferden! Takk for tornene blant dem!

Takk for seier over verden! Takk for himlens trygge hjem!

Takk for kors og takk for smerte, takk for himmelsk salighet,

Takk for hvilen ved ditt hjerte, takk for alt i evighet!

Advent 2011 desember 11, 2011

Posted by Maria Poonam in Advent.
1 comment so far

Tida går fort, og nå nærmer vi oss nok en gang en ny julehøytid. Julestresset har pågått en stund, med butikkenes kjas og mas om alt vi må bruke pengene vår til.  Vi baker kaker for fullt, og bestiller billetter til hjemreiser. Vi gjør oss klare for at jula skal starte. Vi er så opptatte at vi nesten glemmer å sette oss ned og tenke etter på hva julens budskap egentlig er.

Advent, Herrens komme. Vi venter på noe stort! Vi venter på det lille barnet som skal bli født i en stall, babyen som skal komme til å ha så stor betydning for våre liv, for vår frelse. ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” Joh. 1,14

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å jobbe med ett- og toåringer denne høsten. Disse barna gir og gir av seg selv, og setter ingen krav. De viser oss en ubetinget tillit, de legger livene sine i våre hender. De stoler på at vi kan gi dem det de trenger, at vi gir dem den omsorgen de har rett på.

Det får meg til å tenke på Jesus. Som et lite barn sendte Gud vår frelse til oss. Han overlot sin kjæreste skatt, sin egen sønn, til oss, vi fikk et barn å ta ansvar for. Jesus var en baby som trengte hjelp til alt. Han viste oss ubetinget tillit. Maria fikk en enorm oppgave, hun skulle ivareta alle behovene til dette lille spesielle barnet. «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt

Vårt forhold til Jesus burde vært slik hans forhold var til oss. En ubetinget tillit på at Han kan ivareta våre behov, gi oss den kjærligheten og den omsorgen vi har behov for. Vi har mye å lære av de små. Klarer vi å legge våre liv i Guds hender og hvile i dem? Klarer vi å stole fullt og helt på at Gud passer på oss og bryr seg om oss?

Min søster er for tiden sokneprest på Askøy. Ho skreiv en hilsen i menighetsbladet. Den handlet om hvordan adventskalenderen har utviklet seg til å bli nå. Men også om en familie som var blitt lei av det kommersielle fokuset , og hadde innført en annerledes adventskalender som gikk ut på å gjøre en god gjerning, gi  en liten glede, ha et våkent blikk, sende en vennlig tanke eller en enkel bønn til familie og venner.

Jeg har lyst til å sitere slutten av hilsenen her.

«Julens budskap handler om en gave. Men denne mektige gaven har mennesker mottatt i tomme, fattige hender. Julens budskap er et gedigent paradoks av det fattige i det rike og det lille i det store: Jesu opphav var gudommelig, men han tok bolig i blant oss som menneske. Hans fødsel var fattigslig, men hans død ble vår rikdom. Hans liv var en tjeners liv, men hans gjerninger ble vår frelse. Vi har ikke kunnet kjøpe denne frelsesgaven for penger og gull, men den er blitt gitt oss gratis av vår Herre Jesus Kristus. Kanskje kan dette fokuset prege vår giverglede i årets adventstid?»

Med dette ønsker jeg dere en fortsatt fin adventstid.

 

Jeg kommer uten store ord august 20, 2011

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Tekst: Eivind Skeie

Jeg kommer uten store ord til døpefonten frem. Før var Guds hus et fremmed sted. Nå er det blitt mitt hjem. Der skjer det noe underlig som bare Jesus kan: Han tegner deg med korsets tegn, så døpes jeg med vann.

Mitt hjerte rommer mye rart av undring, tvil og tro. Min lengsel er en fremmed fugl som aldri finner ro. Men Jesus sier: «Du er min og elsket slik du er. Jeg tegnet deg med korsets tegn og jeg er alltid nær.»

Takk Jesus, for den gode Ånd du gav meg i min dåp. Du kaller meg til kjærlighet, til glede, tro og håp. Så står jeg opp fra dåpens bad til livet på Guds jord. Så underlig å kjenne på at noe i meg tror!

 

Vår i Tanum april 25, 2011

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

I Tanum har det nesten vært sommer nå i påska. Så skogene er fulle av hvitveis og fuglene kvitrer, varmen og sola får det til å gro og blomstre. Derfor legger jeg ut en sommersang, selv om det ikke er sommer riktig enda. Blomstene på bildene er funnet i hagen vår.

Så grønn en drakt, så rik en duft har smykket dal og enger! Nu strykes ømt av lys og luft de fagre urtesenger. Hør lundens sus og bekkens brus forkynne hva som kommer: Omsider blir det sommer!

Sin lykke, fred og sommerfryd må yre fugler prise. I mark og skog fra nord til syd de jubler frem sin vise. Hør håpets klang i deres sang, i hymnen de lar kvede fra blomstereng og rede.

Men du, o Gud, som gjør vår jord så skjønn i slike stunder, gi at jeg akter mest ditt ord og nådens store under! Som blomst og løv blir muld og støv, skal vi og verden fare, men Herrens miskunn vare.

Alt kjød er gress og flyktighet det tæres fort av elde. Kun du, Treenig majestet, er evig i din velde! Med sjel og kropp skal jeg stå opp og blomstre i ditt rike, når denne jord må vike.

La falme verdens prakt og glans, la all dens lyst forsvinne. Min venn er min, og jeg er hans, vår kjærlighet skal vinne! Så syng det ut: Snart skaper Gud en sommer uten make og gir oss alt tilbake!

Påskedag april 25, 2011

Posted by Maria Poonam in Påske.
add a comment

Det er vanskelig å velge seg påskesanger! Det er noe flott over dem alle! De beskriver en seier uten sidestykke! Jesus stod opp! Han har overvunnet døden en gang for alle! Han er Herre over dødens makt. Evig skal døden være underlagt Han!  Grava er tom! Han vant livet da han gav det, han gav det for oss og kjøpte oss fri. Ved ham har vi fått frelse og fred!

 Denne påska har jeg nynna mye på denne sangen her.

Gråt ikke mer, Maria, Mesteren er ikke her.  Her hvor du står og gråter, mørke og dødsskygge er.

Vend deg nå om, Maria, glem all din sorg og nød. Snu deg og se en morgen fylt av levende glød.

Ja, det er Ham, Maria,  jorden og liljenes mann:  Graven er tom og åpen, men her i gresset står Han.

Våger du juble, Maria, selv om du står ved en grav? Rop det så alle kan høre: Jesus lever i dag!

En annen sang jeg liker veldig godt, er påskedagsvise av Kristin Solli Schøien. Den kjente påskedagsberetningen ses fra en morsom synsvinkel. Tenk om du fikk være engel for en dag! Engelen lister seg, den ler, soldatene blir redde, Maria gråter. Men vi er glade og kan rope: Han lever!!

Tenk om du var den engelen som Gud gav beskjed: Å fly på første påskedag, fra himmelen hit ned. Som listet deg på engleben i gjennom hagen der graven lå, og plutselig fikk se en sten med keiserseglet utenpå.

Soldatene som stod på vakt ble redde da du kom fordi du hadde engleklar og lo, og lyste sånn. Men du løp over stenen, da du hadde klart å velte den, og ropte: Hei, godmorgen, Jesus, Du er levende igjen!

 Maria gråt da hun kom frem mot graven til sin venn. Forskrekket så hun stenen, noen hadde veltet den! Hun tittet inn i graven og ble redd da hun fikk se deg der. Du lo og sa, han lever nå, han ligger ikke her!

Du er jo ingen engel med englevinger på, men vi er alle sendebud for Gud har bedt oss gå, til alle, alle mennesker og vise dem at vi er glad og rope: Hei, god påske! Jesus er stått opp i dag!

Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! (Mattues 28, 2-6)

God og glad påske!

Langfredag april 23, 2011

Posted by Maria Poonam in Påske.
add a comment

Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem. Han gikk med sine venner, med dem som skulle svikte ham. Han gjorde det for dem, han gjorde det for dem.

 Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem. Der ble han tornekronet og skamslått under mengdens hån. Han led, han led for dem. Han gjorde det for dem.

Han gikk den tyngste veien, der bar han selv sitt kors. Han bad: “ Min Gud forlat dem.” Han gav sitt liv på korsets tre, Han gjorde det for oss, for alle og for oss.

Det trengs ikke mange ord for langfredagen. Bibelhistorien sier det som trengs å sies.

Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus. En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?» Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.» Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham og sa: «Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!» 38 For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.» En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre bebreidet ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Og han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. (Lukas 23, 26-46)

Skjærtorsdag april 21, 2011

Posted by Maria Poonam in Påske.
add a comment

…Da henter Herren såpevann og vasker føttene på alle mann. Han skrubber på den minste tå, for vaske det er no’ som Herren kan…

Slik lyder et av versene på vaskevise for disipler.  Skjærtorsdagen, dagen da Jesus innstifta nattverden.  Jesus ville spise påskemåltid med disiplene sine, så de gjorde i stand til dette. Jesus begynte å vaske føttene til disiplene sine, en tjeners oppgave. Hvorfor gjorde Jesus detta? …Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.  (Johannes 13, 12-17)

Det er spennende å lese om Jesu siste dager, så her kommer det som står i Matteus om innstiftelsen av nattverden:

På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»  Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med mine disipler.» Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har selv sagt det,» svarte Jesus.

Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»( Matteus 26, 17-29)

Hver gang vi feirer nattverd blir dissa orda sagt, Kirka har tatt på alvor de løftene og den beskjeden Jesus gav, derfor har det å feire nattverd vært viktig for kristne gjennom 2000 år. Vi gjentar ordene Jesus sa, og tror at når vi feirer nattverd sammen, gjelder Jesu ord fortsatt.  Jesus fullførte ikke sitt siste måltid. En lærer sa til meg at dette kunne vi tolke som at måltidet ikke skulle slutte før vi samles i himmelen. Og fordi måltidet ikke er avsluttet, kan vi ta del i det, gang på gang. Det er en fin tanke.

Resten av beretningen fra skjærtorsdagen kommer her:

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Der sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt. Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Men Peter sa: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også de andre disiplene. Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.» Så gikk han bort og bad for annen gang: «Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå lot han dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang, med de samme ord som før. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste. Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!» Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham. Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. En av dem som var sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av. «Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?» I samme stund sa han til flokken som var kommet: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke. Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet. (Matteus 26, 30-56)

Palmesøndag april 21, 2011

Posted by Maria Poonam in Påske.
add a comment

Det er påske og tid for å ta fram påskefavorittene mine! Den første for palmesøndagen heter gutten med palmen.

Se hvor fin min palme er!

Tror du vi ser kongen her?

Ruben, tror du han har krone

Og blir båret på en trone?

Gi han ville skynde seg!

Men de store stenger meg.

Alle store burde sitte,

Slik at barna kan få titte!

Hosianna, Davids Sønn! Hosianna, David Sønn!

Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

Hosianna, min konge!

 

Vær så snill, gå unna litt,

Slik at vi kan få en titt!

La oss stå i første rekke.

Pass på grenen den kan brekke.

Er det kongen? Er det han

Der på eslet? Ja, minsann!

Ingen krone? Nei, men se, du!

Han er glad og pen for det, du!

Hosianna, Davids Sønn! Hosianna, David Sønn!

Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

Hosianna, min konge!

Folket toger nå av sted.

Syns du at vi skal bli med?

Ja, det gjør vi. Kom, vi springer,

Mens vi palmegrener svinger.

Skjorten tar jeg av meg her,

Brer den ut på bakken der.

Blir den skitten? Blås i det, da!

Kongen vinker til oss. Se, da!

Hosianna, Davids Sønn! Hosianna, David Sønn!

Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

Hosianna, min konge!

 Jesus kom som en konge, en konge folket hadde venta på. De trodde han skulle redde dem fra romerne. Men Jesus var en annerledes konge. Han hadde fått makt til å reise folk opp fra døden, han kunne tilgi synder og gjøre syke friske igjen. Han var en konge uten prakt og glitter. Han valgte en liten eselfole som ridedyr da han kom ridende inn i Jerusalem.

De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted  og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg!  Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.»  Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.  Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.  Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?»  Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Matt. 21, 1-11

Palmesøndagssangen

Palmesøndagssangen

Langs veien i Jerusalem.

Ingen hadde regnet med

At barna kunne den.

Hvem har tatt den med seg inn

I helligdommen? Skynd deg, finn!

“Hosianna! Davids Sønn!”

Hvem er det som roper?

Barna som danser og synger og ler,

Det er de første som ser det som skjer.

Barna som roper og danser og ler.

Hosianna! Her hører de hjemme.

 

Palmesøndagssangen

Langs veien i Jerusalem.

Den som barna kunne,

Hvor er det blitt av den?

Ingen kirke dirrer nå

Av barnejubel som kan få

Hosianna! Davids Sønn!

Alle til å juble!

Barna som danser og synger og ler,

Det er de første som tror det som skjer.

Aldri skal noen få jage dem mer.

Hosianna! Her hører de hjemme!

14.desember desember 14, 2010

Posted by Maria Poonam in Advent.
add a comment

Dagens sang:

Vem har tänt den stjärnan som speglas i ditt öga?

Vem tog mörket bort i herdars blick din första natt?

Vem har flätat kronan, av strå omkring din panna

Vem har fört tre vise till vårt stall min kära skatt?

Är du en av tusen små?

Är du han dom väntar på?

Du mitt lilla barn,

en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt?

Jag fått skydda denna natt.

Är det själva himlen

som jag gungar i min famn.

 

Vem har väckt den rädslan, som lät ditt hjärta gråta?

Varför tar din hand så hårt ett grepp om mammas hår?

Runt oss dansar skuggor, nu är ängeln borta

han sa så mycket vackert, mycket mer än jag förstår.

Är du en av tusen små?

Är du han dom väntar på?

Du mitt lilla barn,

en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt?

Jag fått skydda denna natt.

Är det själva himlen

som jag gungar i min famn.

 

Giv att dina dagar får bli till andras glädje

giv att alla möter dig med kärlek mild och god

Aldrig ska jag glömma, de ord som jag fick höra

vad som än oss händer vill de ge oss kraft och mod

Är du en av tusen små?

Är du han dom väntar på?

Du mitt lilla barn,

en ängel givit namn.

Är du jordens dolda skatt?

Jag fått skydda denna natt.

Är det själva himlen

som jag gungar i min famn.

 

Vem har tänt den stjärnan som speglas i ditt öga

Himmeldiamanten, över staden betlehem

Dagens quiz:

  1. Hvilken farge hadde kappa soldatene la på Jesus i forbindelse med korsfestelsen?
  2. Hvor mange stammer består Israelsfolket av?
  3. Hvilket tre blei fordømt av Jesus fordi det ikke bar frukt?
  4. Hva het Noahs eldste sønn?
  5. Hvem blei til en saltstøtte da ho så seg tilbake?