jump to navigation

Dyraste Jesus januar 30, 2010

Posted by Maria Poonam in Advent, Småprat.
1 comment so far

Ett nytt år er kommet, og jeg ser med skrekk at tiden renner fra meg! Tiden flyr i godt selskap heter det seg, og det er slik jeg føler den har gjort for meg og. Jeg har avlagt eksamener i hebraisk og GT eksegese og har på en måte avslutte disse fagene. Med det nye året kom også de nye fagene, og denne gangen er det gresk og NT eksegese som står på timeplanen. Mye grammatikk og prøve etter bare 10 timer! Når det gjelder lesingen av NT, så velger jeg å bruke det fengene uttrykket: ”det er helt gresk for meg!”. For tiden er det faktisk lettere å lese hebraisk enn det er å lese gresk! Men tiden vil vel forandre det, får vi håpe.

Ellers går livet sin vante gang. Jeg driver med mitt. Fremdeles er jeg glad i sanger og slikt, og når jeg hører en fin sang, så går jeg rundt å tenker på innholdet. Det har vært litt slik de siste dagene for meg. I kirken forrige søndag sang vi en jeg har hørt før, men som jeg ikke har satt meg inn i. Den heter Dyraste Jesus, og står i Salmer 97 på nr 59:

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.
Like til døden elska du meg.
/: Deg vil eg lyda, deg vil eg tena,
gjeva meg villig, Herre til deg. :/

Gjev meg, å Jesus, meir av ditt tolmod,
Meir av ditt milde, audmjuke sinn!
/: Gjev du meg kjærleik, mot til forsaking!
Prenta i meg ditt bilete inn!:/

Ta mine hender, ta mine føter!
Auga og øyra ta, Herre kjær!
/: Heile mitt hjarta vil eg deg gjeva.
Din, Herre Jesus, einast eg er:/

Jeg har som sagt før, litt problemer med lovsanger. Jeg føler de beskriver en situasjon som ikke er reel for meg. Men det finnes salmer også som får meg til å føle meg ubrukelig som kristen. Denne salmen er litt sånn.

Han som elska meg så høyt, ikke bare like til døden, men som faktisk døde for meg. Det er han jeg vil lyde, tjene og gi meg villig til, mitt hele hjerte vil jeg gi han, for han er den eneste for meg. Enkelt å si, men vanskeligere å gjennomføre. Hvor ofte har jeg ikke villet detta, men ikke fått det til.

Tankene, ordene og gjerningene mine er ikke så gode som de burde vært, og derfor klarer jeg heller ikke å lyde, tjene og gi hele hjertet mitt til Jesus slik jeg gjerne vil. Men da er vers to fin bønn og be: gi meg mer av hans tålmodighet, mer av det milde, ydmyke sinnet hans, mer av kjærligheten og mot til å forsake det som bør forsakes.

Av nåde er vi frelst. Nåden, helt ufortjent, helt gratis. Kanskje vi skal prøve å hvile i nettopp dette?