jump to navigation

Jeg er i Herrens hender april 26, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
4 comments

På søndagsskolen i dag snakket vi om Jesus som hadde stått opp igjen fra de døde. Jesus overvant døden! Han har seiret over dødens makt. Som kristen har vi et håp om et evig liv etter den jordiske død, en himmel mye bedre enn denne verden som vi lever i. Selv om det er vår og blomstene kommer, selv om Godset vinner en fotballkamp, selv om Bergen er regnfri, er ikke alle like glade som meg… For ikke alle har det bra. Noen er syke, andre føler ikke at Gud er med dem. Noen er redde, noen blir forfulgt, noen er rammet av krig og naturkatastrofer. Noen sørger… Noen har det ikke bra!

Jeg er blitt veldig glad i salmen Jeg er i Herrens hender. For meg sier den salmen noe om at jeg er trygg, at jeg hviler i Hans hender uansett hva som skjer meg. Hjemme har jeg et innrammet bilde. Ei lita jente i noen store hender. Hun er trygg hos Gud, hun er beskyttet mot alt ondt. Akkurat sånn er også jeg trygg i hans hender. Han er meg nær, hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
Når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
Sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
Av glede og av savn,
Jeg kan på bønnens vinge
Få kraft i Jesus navn.

Jeg er i Herrens hender
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
At Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
Må gå den tunge vie,
Fra himlens høye saler
Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
Når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
For ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
Og setter englevakt,
For natten han vil råde
Med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender
Når dødens bud meg når.
Mens lyst stilt nedbrenner,
Fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
Han gir meg trøst i sinn,
Og glemt er ve og vånde
På vei til himlen inn.

Det er makt i de foldede hender! Så la oss legge alt Herrens hender og be for vår neste som ikke har det så greit. Og la oss takke for alt det god vi har!

Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!
Fil4,6

jesus

Legend of an adopted child april 18, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Legend of an adopted child

I dag er det 19 år siden jeg fikk se min ekte, ordentlige mamma og min ekte, ordentlige pappa for første gang!

Once there were two women
Who never knew each other.
One you not remember
The other you call mother.

Two different lives shaped
To make yours one,
One became your guiding star
The other became your sun.

The first gave you life
The second thought you to live in it,
The first gave you your need of love
And the second was there to give it.

One gave you nationality
The other gave you name.
One gave you the seed of talent
The other gave you an aim.

One gave you emotions
The other calmed your fears.
One saw your first sweet smile
The other dried your tears.

One gave you up…
It was all she could do.
The other prayed for a child
And God led her straight to you
.

And now you ask me though your tears
The age old questions trough the years.
Heridity or Enviroment…
Whitch are you the product of?
Neither my darling… Neither.
Just two different kinds of love.

Herre, gjør meg til et redskap for din fred april 18, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Frans av Assisi levde fra 1182 til 1226. Det var han som opprettet Fransiskanerordenen, og etter det jeg har forstått var regelen i denne ordenen at man krevde personlig og kollektiv fattigdom. Det vil si at brødrene ikke kunne eie noe, og måtte livnære seg ved tigging eller sin egen arbeidskraft

Frans av Assisi har blant annet skrevet denne bønnen.

Herre, gjør meg til et redskap for din fred.
Hjelp meg å spre kjærlighet der hatet hersker,
tro der tvilen råder,
håp hvor det er angst og nød.
Hjelp meg å bringe forlatelse der urett er begått,
å skape enighet der det er strid,
å spre lys der det er mørke,
å bringe glede der sorgen tynger.

Mester, hjelp meg å søke –
ikke så mye å bli trøstet som å trøste,
ikke så mye å bli forstått som å forstå,
ikke så mye å bli elsket som å elske.

For det er ved å gi at vi får,
ved å tilgi at vi selv får tilgivelse,
ved å miste livet vi finner det.
Det er ved å dø at vi oppstår til evig liv

Han hadde mange gode tanker her! Tenk om vi alle klarte å leve etter denne bønnen! Ville ikke verden ha vært et bedre sted for alle da, tro?

frans-av-assisi

O bli hos meg april 16, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Da jeg flytta til Sta Sunniva oppdaga jeg hvordan bønnelivet er her. Morgen har vi som sagt messe med nattverd, og om kvelden har vi Completorium. Det er godt å kunne gå på kveldsbønnen og hvile i Guds hender!

Vi pleier ofte å avslutte med salmen O bli hos meg. Den er blitt en veldig fin sang for meg. Den sier så mye om det å være trygg på at Herren er med, han blir hos oss, uansett! Les den, og tenk over hva som egentlig sies her!

O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei –
o du som ei forandres, bli hos meg!

Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!

Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!

O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!

Sov godt i Jesu armer, som en venninne av meg sier! Legge alt i Guds hender, han er med deg! I liv og død, Han bli hos deg!

Det er påske! april 15, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Oppstått har Jesus! Hurra, hurra!
Han lever, han lever, han lever i dag!

Påskeuka har begynt og vi kan fremdeles ønske hverandre en god påske! Påskens mange fortellinger fortjener mye oppmerksomhet, og de er alle viktig på hver sin måte.

Jeg var så heldig at jeg fikk lov å være leder på leir nå i palmehelga. Her fikk deltakerne virkelig føle historiene på kroppen, både ved at vi dramatiserte fortellingen og ikke minst: vi lagde Jerusalem i snø! Det var så mye snø på Solsetra, at det i år var mulig å få både byporten, borgen, Getsemanehagen, Golgata og grava lagd i snø! På lørdagskvelden hadde vi lederne øvd inn en påskevandring, der deltakerne ble tatt med i tidsmaskinen tilbake til da påskehistoriene fant sted. Det var virkelig spennende å se hvordan barna levde seg inn i fortellingen og ble fortrolig med budskapet! Påske er fantastisk og leir er bra, og sammen er det en veldig god kombinasjon!

Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.

Jes 53, 5

Dette er det påska egentlig handler om. At Jesus tok på seg vår skyld ved at han sonet straffen vi skulle hatt. At han ble såret og knust for at vi skulle få muligheten til et evig liv. At vi syndige mennesker skulle få en ny sjanse her i livet.

Men for meg er det likeså viktig at Jesus stod opp igjen fra de døde! At han seiret over døden! Det er stort det!

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten sår som klippen fast:
At hans blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
Grava brast og Jesus lever!

Og fordi Jesus vant over døden, har også jeg fått en mulighet! Jeg har fått frihet! Jeg har fått en mulighet til å komme til det evige liv!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
Døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
Jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Jeg går forbi domkirken når jeg skal på skolen, og der står påskeliljer og tulipaner i blomsterbedet i en salig blanding. Og scillaen, snøklokkene og krokusen tar over plenen. Trærne har fått gåsunger og noen har fått bittesmå blader. Sola skinner og det blir varmere i lufta.

Og nettopp denne årstida vi er i nå, kan trekkes til den høytiden vi har nå. Jesus som reiste seg fra dødsriket, og oppstod igjen, vant over døden. Blomster og blader som døde i høst, og nå reiser de seg igjen, strekker seg mot himmelen, igjen har skaperverket vunnet over ”høstdøden”!

Det er fantastisk!

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.

Vekk meg Jesus du april 8, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Vekk meg Jesus du,
Møt meg med ditt smil.
Takk at denne nye dagen
Hører Herren til.
Takk for søvn og kvile,
Takk for englevakt.
Takk at du, og du aleine har all makt.

Ved ditt rike bord
Set vi oss i lag.
Der skal eg, i Ordet ditt,
Få alt jeg treng i dag.
Takk at eg får vera
Ein av dine små.
Takk at du i dag vil saman med meg gå.

Det er ikke alltid nødvendig å si så mye.. Denne sangen sier mye i seg selv… Vi får stå opp til en nye dag som er laget ferdig til oss av Gud, og vi får hvile i det… Kan noe bli bedre enn det? Gud vil gå med oss uansett hva!

Diskusjonsuka april 2, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Oppdatering er ikke så enkelt når man ikke har Internett! Så mellom hver gang jeg får skrevet noe nytt, skjer det altfor mange ting, så jeg veit nesten ikke hvor jeg skal starte! Men kan jo begynne på begynnelsen.

Mandag var det påskemåltid på St. Sunniva, men Jan. Han gikk gjennom Jesu siste måltid, både på norsk, gresk og hebraisk! Påskemåltidet bestod av mørtel, linsesuppe, usyret brød, egg, bitre urter og vin. Vi fikk lære om de forskjellige bordplasseringene og om betydningen av de forskjellige tingene vi spiste og drakk. Jan sa til slutt at Jesus ble ikke ferdig med det siste måltidet. Så det vil si at det er klart for oss, slik at vi igjen og igjen kan komme fram til nattverdsbordet og ta del i det som skjer (sånn omtrent sa han det…) Det er godt å vite!

Mange hadde prøvd å få meg til å gå med bøsse på fasteaksjonen på tirsdagen, men det var tilslutt lillebror som klarte det! Så han, jeg og en kamerat av oss gikk sammen. Givergleden var skuffende dårlig!

Onsdag var jeg på fordrag med en katolikk og en protestant. Disse hadde fått temaet ”Hvorfor er jeg katolikk?” og «Hvorfor er jeg protestant?” Interessant, men jeg var en smule trøtt, så mye gikk over hodet på meg. Så jeg våger meg ikke på å skrive noe om innholdet der! 🙂

I dag, torsdag har jeg vært med på pasjonsandakten på skolen. Sara og jeg leste påskefortellingen, og alle sang påskesanger. På forhånd hadde lærer Kristine og jeg laget til et bord med vin og kjeks, et symbol på nattverden. Vi hadde et kors med en tornekrone, vi hadde laga hagen med graven og strødd grener på gulvet som skulle illustrere palmesøndag. Veldig enkelt, men veldig virkningsfullt. Da særlig på barn tror jeg!

I morgen dra jeg østover! Skal stoppe i Drammen og være på leir på Solsetra! Solsetra er leirstedet over alle leirsteder for meg, og jeg prøver å være der så ofte jeg har mulighet! Leirarbeid er viktig og jeg er glad for at jeg kan være med på å bringe videre den kristne troen jeg har, til barna som kommer! Skal bli godt å komme hjem også. Har jo ikke sett mamma og pappa og Kingo siden jul!

Ellers har det gjennomgående denne uka vært diskusjoner. Læreren vår, Egil, hadde forelesning for oss om liturgi, men side klassen min består av mange forskjellige individer, utartet det seg til en diskusjon om liturgiens plass og det å være fylt av Den Hellige Ånd. Lovsang ble tema og meningene var mange. Det hele ble nesten litt komisk! Egil måtte nesten selv kjempe om å komme til ordet.

Så denne uka har, kort oppsummert, vært preget av liturgi, salmer, lovsanger, Den Hellige Ånd, helbredelse og diverse annet.

Dette er vanskelige temaer, og jeg veit ikke alltid hva jeg skal mene. Det jeg veit med sikkerhet, er at jeg er veldig glad i den tradisjonelle gudstjenesten i kirka, med salmer og liturgi. Det er godt å få hvile i det faste, finne roen i noe som har bestått i mange, mange år. Å alltid føle at en må være i ”halleluja – stemning” for å være kristne nok, hadde slitt meg ut!

Og stå der å synge om at Gud er det største i mitt liv, at jeg elsker Han og at jeg gir han alt, blir litt falskt for meg. Klart jeg vil!! Jeg vil selvsagt sette han først i livet mitt. Jeg vil gi han alt, men jeg klarer det ikke. Kan man være fylt av Den Hellige Ånd selv om man ikke har hæla i taket til en hver tid? Er man ikke en god nok kristen da?

Jeg er bare et menneske. Jeg har tusen feil og mangler. Men jeg vil tro at uansett hvordan jeg er, vil Gud elske meg like høyt! Selv med min lavmælte lovprising i kirka…