jump to navigation

Advent 2011 desember 11, 2011

Posted by Maria Poonam in Advent.
1 comment so far

Tida går fort, og nå nærmer vi oss nok en gang en ny julehøytid. Julestresset har pågått en stund, med butikkenes kjas og mas om alt vi må bruke pengene vår til.  Vi baker kaker for fullt, og bestiller billetter til hjemreiser. Vi gjør oss klare for at jula skal starte. Vi er så opptatte at vi nesten glemmer å sette oss ned og tenke etter på hva julens budskap egentlig er.

Advent, Herrens komme. Vi venter på noe stort! Vi venter på det lille barnet som skal bli født i en stall, babyen som skal komme til å ha så stor betydning for våre liv, for vår frelse. ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” Joh. 1,14

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov å jobbe med ett- og toåringer denne høsten. Disse barna gir og gir av seg selv, og setter ingen krav. De viser oss en ubetinget tillit, de legger livene sine i våre hender. De stoler på at vi kan gi dem det de trenger, at vi gir dem den omsorgen de har rett på.

Det får meg til å tenke på Jesus. Som et lite barn sendte Gud vår frelse til oss. Han overlot sin kjæreste skatt, sin egen sønn, til oss, vi fikk et barn å ta ansvar for. Jesus var en baby som trengte hjelp til alt. Han viste oss ubetinget tillit. Maria fikk en enorm oppgave, hun skulle ivareta alle behovene til dette lille spesielle barnet. «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt

Vårt forhold til Jesus burde vært slik hans forhold var til oss. En ubetinget tillit på at Han kan ivareta våre behov, gi oss den kjærligheten og den omsorgen vi har behov for. Vi har mye å lære av de små. Klarer vi å legge våre liv i Guds hender og hvile i dem? Klarer vi å stole fullt og helt på at Gud passer på oss og bryr seg om oss?

Min søster er for tiden sokneprest på Askøy. Ho skreiv en hilsen i menighetsbladet. Den handlet om hvordan adventskalenderen har utviklet seg til å bli nå. Men også om en familie som var blitt lei av det kommersielle fokuset , og hadde innført en annerledes adventskalender som gikk ut på å gjøre en god gjerning, gi  en liten glede, ha et våkent blikk, sende en vennlig tanke eller en enkel bønn til familie og venner.

Jeg har lyst til å sitere slutten av hilsenen her.

«Julens budskap handler om en gave. Men denne mektige gaven har mennesker mottatt i tomme, fattige hender. Julens budskap er et gedigent paradoks av det fattige i det rike og det lille i det store: Jesu opphav var gudommelig, men han tok bolig i blant oss som menneske. Hans fødsel var fattigslig, men hans død ble vår rikdom. Hans liv var en tjeners liv, men hans gjerninger ble vår frelse. Vi har ikke kunnet kjøpe denne frelsesgaven for penger og gull, men den er blitt gitt oss gratis av vår Herre Jesus Kristus. Kanskje kan dette fokuset prege vår giverglede i årets adventstid?»

Med dette ønsker jeg dere en fortsatt fin adventstid.