jump to navigation

Deg å få skoda mars 29, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
2 comments

Sola har skint i Bergen! Og jeg har tatt frem både vårjakka og solbrillene mine! Og jeg vurderte sterkt å spise is på verandaen vår! Men akkurat da jeg hadde tid, var det så kaldt at jeg ikke orket likevel..

Det er så herlig med vår! Akkurat som bladene og blomstene får komme igjen, slik får også vi nye muligheter! Muligheter til å kunne gjøre noe nytt, til å forandre noe….
(når man snakker om forandringer.. Jeg er generelt skeptisk til spesielle ting i matveien, men i dag valgte jeg å forandre på det: Jeg smakte oksehale!)

I går var jeg på møte, og siden det var en del lovsanger der, slo det meg hvor godt jeg liker salmer! Det er ikke det at jeg mener lovsanger er feil, det er bare ikke helt min stil. Jeg syns det ofte kan bli for store ord, og at jeg ikke mener det jeg synger..

Men ja, det er store ord i salmer også! Men samtidig kjenner jeg meg mer igjen i salmene. Deg å få skode er en salme med mange ”store” ord, og det er slik jeg ønsker at det skal være i livet mitt. For meg blir dette en salme som handler om Gud og meg, og ikke om Meg og gud. Hvis dere ser forskjellen…?

Deg å få skode er sæla å nå
Gud vær det syn som mitt hjarta vil sjå
vær du for tanken min dyraste skatt
ljoset som strålar ved dag og ved natt

Vær du min rikdom, mi sanning og trøyst
tal du det levande ord me di røyst
Far, lat meg væra barn her hjå deg.
kom til meg Herre, ja bu du i meg!

Vær du i striden mitt skjold og mitt sverd;
vær du det merket som syner mitt verd,
livd for mi sjel, den tryggaste vakt;
lyft meg mot himlen, du makt i mi makt!

rikdom og ære som menneske gjev
er ikkje meir enn den morknande vev
du er min arv som varer til sist
Himmelske Konge, det veit eg for visst!

Konge i æva, å lat du meg då
sigrande inn i ditt rike få gå!
Vær du mi tru, den vona eg bær
til eg får skodde din herlegdom der!

Men jeg er ikke i mot lovsanger altså! Bare mer glad i salmer

Takk for det rare! mars 25, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Jeg har kommet over noen diktsamlinger av en som heter Tove Houck. Hun skriver mange fine dikt, og jeg har lyst til å dele et av dem i dag.

Så rart at vi kan be
Og så får vårt medmenneske hjelp

Så rart at små ord
Har evne til å gjøre vårt medmenneske glad

Så rart at noen minutter av vår tid
Gir vårt medmenneske nytt håp

Så rart at en arm rundt en skulder
Skaper trøst i vårt medmenneskes hjerte

Så rart at bønn og ord og kjærtegn
Er det mest dyrebare i verden
Og allikevel helt gratis

Takk for det rare
Herre

La oss gjøre hverandre rike med det
Alltid

Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Hvor ofte lar ikke jeg være å sende den ene meldingen, ta den ene telefonene, gjøre det ene besøket eller be den ene bønnen..? Hvor lett er det ikke å si: ”Ja, det tar jo bare noen minutter. Det skal jeg klare”, og så blir det ikke gjort?

Så dette var nok en oppfordring til å gjøre noe enkelt og lite, men samtidig så stort for vårt medmenneske! Jeg er absolutt ikke bedre enn andre, siden jeg stadig kommer tilbake til dette tema. Jeg tror det er viktig at vi alle minner oss selv på å se hverandre. Jeg tror at for noen hadde det betydd enormt mye. Egentlig tror jeg det betyr enormt mye for alle, selv om vi kanskje prøver å late som om vi er likegyldige til det.

Tør å smile til andre selv om du kanskje blir sett litt rart på! Jeg husker jeg gikk rundt i russebuksa på gata i Halden og smilte til folk jeg møtte. Skal si jeg fikk mange rare blikk fra eldre mennesker! Men jeg tror ikke det betyr det samme som at de ikke likte det. Det kom bare som en overraskelse. Men et smil skader aldri!

Møtte forresten en gutt på gata i dag, og han spilte så godt og sa hei til meg og viste med hele ansiktet sitt at han visste hvem jeg var. Det betydde mye for meg å vite at jeg har gjort noe som var så bra at han husker hvem jeg er!

Så tør å vise andre omsorg! Tør å ta i mot! Tør å gjengjelde omsorgen!

”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem”.

Maria Budskapsdag mars 22, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
5 comments

Sol, sol, kom igjen. Sola er min beste venn. Bort med skyer, paraplyer. Hold nå opp å regne! Husker vi hadde denna regla på skolen den gang da jeg var ung. Og i dag passer det godt med været her i Bergen. Det har regnet og regnet, og haglet og lynt og tordnet. Og i dag kom ikke sola frem da korset ble båret frem i gudstjenesten engang. Men heldigvis valgte sola å vise seg halvannen time mens jeg var sammen med han jeg er støttekontakt for! Så da slapp vi å bli våte.

I dag var det Maria budskapsdag. Økonomien er visst ikke god nok til å kunne lønne vikarer for Sverre når han har fri, så i dag var det lekmannsgudstjeneste. Det kan jeg ikke huske at jeg har vært med på før, selv om jeg sikkert har det. Det var en kort gudstjeneste uten preken. Og siden det var Maria budskapsdag, var det flere julesalmer på salmetavla i dag. Blant annet Det hev ei rose sprunge. Andre verset lyder slik:

Om denne rosa eine
Er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine,
Bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
Det store under gjorde
Som var i spådom sagt.

Spådommen var: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes 7,14). Dette ble sagt ca 700 (?) år før engelen Gabriel kom til Maria:

«Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» (Luk 1, 28-35)

Tenk om vi kunne vært som Maria og svart som henne: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt». (Luk 1, 38). Dette var helt sikkert ikke dette livet Maria hadde tenkt seg. Lille Maria med livet foran seg… Men hun hørte på Gud, og lot det skje som han ønsket.

Tenk om vi kunne hørt mer på det Gud ville og latt han få ta styringa i livet vårt, akkurat som Maria. Tenk om vi kunne lagt planene våre til side og latt Han få overta! Gjør vi detta? Eller hører vi på planene til Gud og sjekker om de passer med våre før vi bestemmer oss for hva vi vil velge? Noe å tenke på….

Anbefaler forresten filmen Veien til Betlehem. En veldig fin film der i allefall jeg fikk et annet inntrykk av valget Maria gjorde.

Sola skinner:) mars 19, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
6 comments

Soloppgang kl 06.43 og solnedgang kl 18.51

I dag skinte sola! Det var vår i lufta og deilig å sitte ute! Jeg liker våren og jeg liker sola!

Jeg har ikke fått oppdatert ”Vakre Fullmåne” på noen dager, for internettbrikka mi vil ikke virke på dataen min, og kontakten i veggen har slutta å fungere. Men sånn er det med teknikken!

Mye har skjedd siden sist. Jeg var i kirken på søndagen, og der hadde Sverre en flott preken over teksten fra Hebreerne 12, 1-3

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Han trakk frem Petter Northug og hans seier i fem mila. Northug holdt ut i fem mil, selv om han var sliten og bakkene følte tunge. Og hva gjorde han da han kom inn i mål? Jo, han datt over ende og ble liggende på bakken. Det kom etter hvert noen til han så han fikk et ullteppe over seg og noen hjalp han opp og gav han en klem. Senere fikk han en premie og en ”seiersfest”.

Slik er det med oss også. Vi har fått et løp og gå, det fikk vi i dåpen. Jesus har tråkket løypa for oss ved det han gjorde på korset. Akkurat som når noen må gå først i nysnø eller steder det ikke er tråkket opp noen løype, slik måtte også Jesus gjøre det. Vi har nok alle prøvd å tråkke løyper ute i snøen, og jeg må innrømme at det er tyngre å gjøre det, enn å gå langt bak med gode løyper!

Vi har også lagt ut på vår ”femmil”, og i mål venter Jesus med ullteppe, en klem, premie og en fest. Det er noe å glede seg til!

Ellers hadde vi en fin forelesning på mandagen. Jeg har forkynnelse som et av fagene i år, og denne gangen skulle vi ha ”andaktsverksted”. Rune delte ut forskjellige ting til oss, og så skulle vi lage rammene for en andakt. Jeg fikk utdelt en flaske med lim, og det var litt utfordrendes! Men jeg tror kanskje det er en god måte å jobbe på når man skal øve seg på å holde andakter for unge….

Det blir brukt mye tid på skolen. Var i en 6.klasse og gjorde en matteundersøkelse i forbindelse med matematikken jeg tar. Spennende å se hva de kan! Ellers sitter jeg på min vanlige plass i stua på NLA. Nok å gjøre, og ikke alltid like lett å gjøre det…

I dag har barnekoret, bandet og jeg vært på et sykehjem og sunget for de gamle! Det er alltid like koselig. De gamle blir så glade!

Jaja, nå kaller snart senga på meg, skal bare på kveldsbønn først. Og så er det morgenmesse i morgen med etterfølgende frokost etterpå! Det blir bra!

Tussilago Farfara mars 15, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
2 comments

Soloppgang 6:55 og solnedgang 18:41. Dette gjelder visst Bergen fant jeg ut. Da jeg sjekket været hjemme, fant jeg ut at sola står opp 19 minutter før i Larvik!

Bare en bitteliten oppdatering! Hurra! I går, den 14.mars, så jeg to typer blomster! Tussilago farfara og Taraxacum officinale!

Tussilago farfara vokser over hele landet og er i kurvblomstfamilien. Den er en av de første blomstene som kommer om våren, og den kan blomstre fra mars til mai. Bladene på denne blomsten kommer ikke før etter blomstringen. Planten har også blitt brukt mot hoste.. Vet du hvilken blomst dette er?

Taraxacum officinale kommer opprinnelig fra Eurasia, men har senere blitt spredt til andre kontinenter. Den blomstrer fra april til juli og hører til kurvblomstfamilien. Stengelen er hul og har hvit melkesaft inni stengelen. Selve blomsten åpner seg kl fem om morgenen og lukker seg om kvelden… Vet du hvilken blomst dette er?

Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg,
og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.

Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd
der skuggane tyngja deg må?
Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
til ringaste blom vil han sjå.

Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå,
der folk kunne skoda på deg?
Å nei, eg trivst best mellom ringe og små,
eg føddest til skogblome, eg.

Ein dag vil den stormande vinter deg nå,
då vert det vel dødsdagen din.
Då kviler eg lunt og har snøkåpa på,
til vårsola kysser mitt kinn.

Eit bod frå min Herre du blome meg ber:
om einsleg eg vert på min veg,
så veit eg at Herren vil vera meg nær,
Gud Fader, han vernar òg meg.

Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
med honom eg kjenner meg sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
med bøna eg sovnar kvar kveld.

Ein kledning eg fekk av min Frelsarmann kjær,
i blodet hans reinsa den er.
Den høver for himlen, der gullgater er,
den høver for vandringa her.

Som blomen om vinteren visnar eg av,
men gled meg, for då står eg brud.
Lat lekamen kvila med fred i si grav,
mi sjel, ho er heime hos Gud!

Ja, glad skal eg vakna hos Jesus eingong
i morgonen æveleg klår,
og blanda med heilage englar min song
i himlen, dit døden ei når!

Den gode kone mars 10, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
2 comments

I dag ble jeg gjort oppmerksom på hva som står i Ordspråkene 31, 10-31!

Den gode kone – hvem finner henne?
Mer enn perler er hun verd.
Mannen har full tillit til henne,
og det skorter ikke på vinning.
Hun gjør bare godt imot ham,
aldri noe vondt, så lenge hun lever.
Hun sørger både for ull og lin,
hennes hender arbeider med liv og lyst.
Hun er som en kjøpmanns skip,
angt bortefra henter hun mat.
Før dagen gryr er hun oppe,
gir husfolket mat
og setter jentene i arbeid.
Vil hun ha en åker, får hun tak i den;
hun planter en vingård for det hun har tjent.
Styrke er beltet hun har om livet,
hun legger kraft i armene.
Hun merker at hennes arbeid lykkes,
hennes lampe slokner ikke om natten.
Hun legger hendene på rokken,
og fingrene griper om teinen.
Hun åpner hånden for dem som lider nød,
rekker armene ut til fattigfolk.
Kommer det snø, er hun ikke redd for huset,
for hele hennes hus er dobbelt kledd.
Tepper lager hun selv,
hun har klær av lin og purpurfarget ull.
Hennes mann er kjent der folket samles,
han sitter sammen med landets eldste.
Hun lager skjorter som hun selger,
og leverer belter til kjøpmannen.
Kraft og verdighet er hennes drakt,
og hun ler mot kommende dager.
Hun taler klokt når hun åpner munnen,
og vennlig rettledning har hun på tungen.
Hun ser etter hvordan det går i huset,
og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap.
Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig,
og mannen gir henne ros:
«Det finnes mange dyktige kvinner,
men du overgår dem alle.»
Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
en kvinne som frykter Herren, skal prises.
La henne nyte frukten av sitt arbeid;
der menneskene møtes,
får hun ros for sine gjerninger.

Så jenter, er vi gode koner/ koneemner?

Takk, god Gud for alle ting. mars 9, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Nok en dag er gått, uten at det egentlig har skjedd så mye. På søndag var jeg kirkevert i Sandvikskirken, og rett før gudstjenesten begynte, hølja det ned og himmelens berømte sluser åpnet seg. Men da inngangsprosesjonen skulle til å starte, brøt sola frem og lyste på korset hele veien frem til alteret! Det var flott å se!

Det triste med at jeg var i Sandviken på søndag, var at kongen var i byen, og i domkirken, for å overvære bispeinnsettelsen. Og de som kjenner meg godt, vet hvor godt jeg liker konger og prinsesser og sånt! Jeg prøvde så godt jeg kunne å trøste meg med at kongen bare er et helt vanlig menneske som deg og meg. Men heldigvis! Da jeg var på vei hjem, måtte jeg forbi domkirken, og ut døren kom kongen! Så da var dagen redda!

Sola har forresten begynt å stå opp før morgenmessa, så hvis Bergen kunne hatt opphold, så hadde vi kanskje sett den også …! Jeg har forresten bestemt meg for å vente litt med å finne vårblomstene. Hvis jeg hadde vært en blomst, så ville jeg vente litt med å komme frem, så mye regn og dårlig vær som vi har her for tiden. Men tross regn og kulde, Guds natur er fantastisk! Vi kan ikke annet enn å takke! Jeg er veldig glad i salmer, og i dag vil jeg dele salme nr 281 i salmeboka med dere. Tar bare med noen av versene…

Takk, gode Gud for alle ting,
Først for bror Sol, så lys og fin.
Han vekker oss hvert morgengry
Og er ditt tegn i sky.
Halleluja, Halleluja.
Takk for alle dine under.

Du tenner lys hver stjernenatt,
Gir søster Måne hennes prakt.
Du sender ut bror Vind, så yr,
Han drar omkrig til tåken flyr.
Halleluja, Halleluja.
Takk for alle dine under.

Syng, søster Vann, fra kilden dyp,
Bred ut ditt store hav i fryd.
Nå kaster regnet sølv på alt,
Og jorden jubler der det falt.
Halleluja, Halleluja.
Takk for alle dine under.

Takk, gode Gud for moder Jord,
Hun gjør oss ett med alt som gror.
Hun bærer trær og blomster frem
Og smykker by og land med dem.
Halleluja, Halleluja.
Takk for alle dine under.

Syng, dag og natt! Syng hav og jord!
Vir priser Gud i samstemt kor:
Du er så rik! Du ser oss nå,
Du bøyer deg mot alle små.
Halleluja, Halleluja.
Takk for alle dine under.

Vi må ikke glemme hvem som har skapt oss. Og at vi er en del av det gode skaperverkt. Vi må ikke glemme at uansett hva får til, hva vi lager, så ha Gud gjort noe så uendelig mye mer.

Han skapte sola og månen, han skapte fugler, fisker og dyr. Han skapte blomster og trær. Han skapte mennesket. Han skapte! Slagordet for T8 dagen i Fjell Kyrkjelyd er ” Vi lager, Gud skaper”. Det er viktig å huske denne forskjellen!

Så gå ut, nyt naturen og lovpris Hans storverk!

Solnedgang tatt fra Sandviken

Solnedgang. Bildet er tatt fra Sandviken

Jesus er med deg mars 7, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

«Og se jeg er med dere alle dager»
Jeg leser ordene
men tror dem ikke
blir fortalt ordene
men de trøster meg ikke
hjelper ikke
i det svarte
uten følge
uten støtte
trekkfugl på novermberstrand
slik kjennes det
men
jeg står i dag
har mestret det jeg måtte
har du alikevel vært med
Herre

jesus-and-child1

Jesus er med deg,
ver trygg, du kan stola på han.
Dei vener du har her på jorda
dei alle kan forlata deg kan.
Jesus er med
Kvar einaste dag vil han vera din fred.

Jesus er med deg,
han elskar deg slik som du er.
Han svik ikkje sjølv om snublar
han har deg så inderleg kjær.
Jesus er med
Kvar einaste dag vil han vera din fred

Jesus er med deg
Han kjenner den vegen du går.
Hjå han skal ditt hjarta få kvila
han lækjer ditt blødande sår.
Jesus er med
Kvar einaste dag vil han vera din fred

Jesus er med deg,
så kvil i hans fullbrakte verk.
Du kjenner deg svak og uverdig
hans nåde skal gjera deg sterk.
Jesus er med
Kvar einaste dag vil han vera din fred.

Den barmhjertige samaritan mars 5, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Denne bloggen ble visst litt oppdatert likevel!

Soloppgang 7:25, solnedgang 18:15

I Bergen er det opphold, men overskyet. Men det har faktisk kommet noen solstråler hit også. Og jeg har fremdeles ikke funnet noen blomster utenom krokus og snøklokker. Ingen Tussilago farfara, Anemone nemorosa, Hepatica nobilis, og ingen Saxifraga oppositifolia…

I går kveld fikk jeg tatt noen bilde av solnedgangen. Slik så den ut i Sandviken:

Bergen

Ellers har jeg tenkt litt på den barmhjertige samaritan. En av de afrikanske studentene hadde en andakt over det i dag, så da spant tankene mine videre på det…

Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: «Hvem er så min neste?» Jesus tok spørsmålet opp og sa:
En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»
Luk 10. 25-37

Den som viste barmhjertighet mot han…. Det er ikke alltid det store ordene som teller, eller hvem vi er. Presten og levitten gikk forbi, mens samaritanen stoppet opp. Barmhjertig, godhjertet, mild…. Det som betyr noe i det store løp, er hvordan vi er mot hverandre. At vi viser hverandre kjærlighet. Et lite smil til noe kan betyr mye for den personen som får det! Og hvor mye koster det oss? Vi har alle råd til å gi andre et smil! Siden Jesus ofret seg for at vi skulle få ta del i det evige liv, har vi på en måte ingen unnskyldning for å ikke bry oss om hverandre! Han gjorde det for oss. Vi kan gjøre noe for andre, for vår neste!

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig
Luk 6,36

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1.Kor 13,13

Ha en fin ettermiddag!

Jeg vil takke han for livet! mars 4, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
3 comments

Først: Soloppgang: 07.28. Solnedgang: 18.13.

I dag er det opphold. Skjønt fra der jeg satt i dag, så jeg bare et bittelite glimt av himmelen. Ellers var den dekt av skyer, små, lyse skyer og store, mørke skyer. Utfordringen med dette været, er at jeg blir så usikker på hvordan jeg skal kle meg når jeg skal på jobb. Skal jeg være optimist og satse på opphold resten av dagen, eller skal jeg være realistisk og kjøre fullt regnutstyr? Jeg lurer litt på hvordan bergensere klarer å være tørre uansett vær…. (Jeg valgte forresten å være optimist, og i dag lønte det seg!)

Jeg har gått på lærerskole noen år, og hadde et år en pensumbok som het lærende lek og lekende læring. Dette er en bok om 6-åringer i skolen. Tittelen får meg til å tenke at leken skal være lærerik, og at læringen skal være preget av lek. Så i dag har jeg prøvd å følge det eksemplet. Jeg kom over en side på internett som skulle finne ut hvor gode kunnskaper jeg hadde om land i Asia. Og jeg tok denne utfordringen og lekte meg gjennom læringa. Startet med 32% riktig svar, og gav meg da jeg oppnådde hele 96%. Men nå, endel timer senere, er jeg redd den lekende læringen ikke fungerte så godt for meg. Ellers er jeg bare dårlig på geografi. En ting er å kunne det der og da, mens en annen ting er å huske det over lengre tid. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om lekende læring… Ekspertene får heller diskutere virkingen.

Ellers i dag har jeg hørt en del på barnesanger. Er i den heldige situasjonen at jeg faktisk kan høre på barnesanger med god grunn, siden jeg dirigerer et barnekor! Det er stort sett Jordbærhagen det går i for tiden. Har prøvd å lære meg ”Jeg vil takke han for livet”.

Nå kan jeg være trygg,
korset ble lagt på hans rygg.
Straffen som jeg skulle ha,
Bar Jesus til Golgata.
Jeg vil takke han for livet,
For den gleden han meg gav.
Jeg vil takke han som lever,
Takke for den tomme grav.

Aldri kan jeg forstå,
Veien som han måtte gå.
Han gikk i døden for meg,
Til himlen han åpnet vei.
Jeg vil takke han for livet,
For den gleden han meg gav.
Jeg vil takke han som lever,
Takke for den tomme grav.

Jeg vil aldri skjønne det Jesus gjorde på korset. Eller det vil si, jeg vil aldri skjønne at han orket å lide så mye, og faktisk død, for at jeg skal ha mulighet til å kommet til Gud! Alt jeg kan gjøre er å takke han! Det som er det fine med barnesanger, er at de ofte treffer hodet på spikeren. Trenger ikke å utbrodere i mange flotte ord, men faktisk konkret og ærlig si at dette forstår jeg ikke. Men allikevel vil jeg takke! For det han gjorde var stort.

Vel, dette er egentlig en påskesang! Og mens vi nevner påske: søndagen etter påske kommer vi høyst sannsynlig til å ha barnas påskefest i Sandvikskirken. Så da er dere hjertelig velkomne til å følge påskens budskap på barnas premisser og samtidig høre Sandviken barnegospel synge:)

Og en liten ting til slutt… Utfordringen fra forrige innlegg gjelder viltvoksende blomster, så selv om krokus og snøklokker er flotte blomster, så prøv å finne noen ville blomster også:)