jump to navigation

Takk min Gud, for alt som hendte juli 14, 2012

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Takk min Gud, for alt som hendte, takk for alt du gir meg her.

Takk for dag som fredfullt endte, takk for stund som inne er.

Takk for lyse, varme vårer, takk for grå og stormfull høst,

Takk for alle glemte tårer, takk for tukt og takk for trøst!

 

Takk for hva du åpenbarer, takk for det jeg ikke ser.

Takk for bønn som du besvarer, takk for «Nei» når galt jeg ber!

Takk for livets dunkle gåter, takk for svar i nødens stund,

Takk for trøst når hjertet gråter, takk for Ordets faste grunn!

 

Takk for rosene på ferden! Takk for tornene blant dem!

Takk for seier over verden! Takk for himlens trygge hjem!

Takk for kors og takk for smerte, takk for himmelsk salighet,

Takk for hvilen ved ditt hjerte, takk for alt i evighet!

Jeg kommer uten store ord august 20, 2011

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Tekst: Eivind Skeie

Jeg kommer uten store ord til døpefonten frem. Før var Guds hus et fremmed sted. Nå er det blitt mitt hjem. Der skjer det noe underlig som bare Jesus kan: Han tegner deg med korsets tegn, så døpes jeg med vann.

Mitt hjerte rommer mye rart av undring, tvil og tro. Min lengsel er en fremmed fugl som aldri finner ro. Men Jesus sier: «Du er min og elsket slik du er. Jeg tegnet deg med korsets tegn og jeg er alltid nær.»

Takk Jesus, for den gode Ånd du gav meg i min dåp. Du kaller meg til kjærlighet, til glede, tro og håp. Så står jeg opp fra dåpens bad til livet på Guds jord. Så underlig å kjenne på at noe i meg tror!

 

Vår i Tanum april 25, 2011

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

I Tanum har det nesten vært sommer nå i påska. Så skogene er fulle av hvitveis og fuglene kvitrer, varmen og sola får det til å gro og blomstre. Derfor legger jeg ut en sommersang, selv om det ikke er sommer riktig enda. Blomstene på bildene er funnet i hagen vår.

Så grønn en drakt, så rik en duft har smykket dal og enger! Nu strykes ømt av lys og luft de fagre urtesenger. Hør lundens sus og bekkens brus forkynne hva som kommer: Omsider blir det sommer!

Sin lykke, fred og sommerfryd må yre fugler prise. I mark og skog fra nord til syd de jubler frem sin vise. Hør håpets klang i deres sang, i hymnen de lar kvede fra blomstereng og rede.

Men du, o Gud, som gjør vår jord så skjønn i slike stunder, gi at jeg akter mest ditt ord og nådens store under! Som blomst og løv blir muld og støv, skal vi og verden fare, men Herrens miskunn vare.

Alt kjød er gress og flyktighet det tæres fort av elde. Kun du, Treenig majestet, er evig i din velde! Med sjel og kropp skal jeg stå opp og blomstre i ditt rike, når denne jord må vike.

La falme verdens prakt og glans, la all dens lyst forsvinne. Min venn er min, og jeg er hans, vår kjærlighet skal vinne! Så syng det ut: Snart skaper Gud en sommer uten make og gir oss alt tilbake!

28.november – 1.søndag i advent november 28, 2010

Posted by Maria Poonam in Advent, Småprat.
1 comment so far

28.November – 1.søndag i advent

Adventen er kommet, et nytt kirkeår står for tur. Jo eldre man blir, jo fortere går tida. Føles ikke lenge siden forrige adventstid.

Men adventen er kommet. Advent, Herrens kommer. Vi skal få lov å vente på dagen der vi ferier at Jesus, Guds sønn, kom til jorden som et lite barn. Og Ordet ble menneske, og tok bolig blant oss…

Å vente forbindes med å ha forventinger. Vi forventer at noe skal skje. I adventen venter vi på det som skal skje i jula: Jesu fødsel, kirkegang, julestemninga, Tre nøtter til Askepott, maten, familiehyggen… Når man smaker på disse tingene før jul, kan man bli skuffet når høytida kommer. Det spesielle med jula blir borte når man får det i hele oktober og november. 

Jeg sitere fra Kristin Solli Schøiens bok “En kurv til min datter”: Demp ned og spill pianissimo før et crescendo. Hold tilbake og spill pianissimo fra slutten av november, så du kan overgå deg selv til jul.

Denne adventstida skal jeg prøve å legge ut en sang hver dag. Sangene er minner jeg har fra jeg var liten til nå. Det er mange av sangene som må høres før det blir jul for meg. 

Hver dag vil jeg også stille noen spørsmål fra Bibelen for å teste bibelkunnskapene deres! Hvis dere vil svare, og være med i trekning av en liten premie, må dere sende meg svar på quizen via melding på telefonen, på mail eller melding på facebook. Mailen min er mariaz84@hotmail.com.

Dagens adventssang heter Mens frost og vintermørke rår.

Mens frost og vintermørke rår,

begynner kirkens nye år,

og våre sinn skal være vendt

mot lyset som på jord er tent.

 

I mørket ved vår side står

han som steg inn i våre kår.

Hvert adventslys skal minne om

at Jesus, lysets Herre, kom.

 

Han kommer stadig til oss inn

og lar oss se Guds milde sinn.

Vårt ønske ved den tente krans

er at vårt liv må være hans.

 

Når verden og dens tid forgår,

gryr evighetens kirkeår.

O Herre, la oss finne vei

til lys og evig liv hos deg.

Siden det er søndag, blir det i dag stilt 10 spørsmål fra bibelen.

  1. Hvordan lyde den aronittiske velsignelsen?
  2. Hvordan lød Peters Kristus-bekjennelse?
  3. Hvilke to hovedoppgaver gav Gud til Adam og Eva?
  4. Hvilke tre undre gjorde Jesus på Gennesaretsjøen?
  5. Hvilket av de 10 bud er det knyttet løfter til?
  6. Hvor mange rettferdige måtte det minst være i Sodoma og Gomorra for at Gud skulle spare byene?
  7. Ved hvilke to anledninger står det at Jesus gråt?
  8. Hvor mange menn valgte man ut i den første kristne menighet for å ta seg av diakontjenesten?
  9. Hvilke Jesus-lignelser handler begge om tilgivelse?
  10. Hva er en epistel?

Gud skapte deg! april 22, 2010

Posted by Maria Poonam in Småprat.
2 comments

Det er vår i Bergen. Sola skinner, blomstene har begynt å spire både i bedda og i skog og mark. Innimellom snør det litt, slik som på morgenen i dag. Fuglene kvitrer, menneskene smiler, eksamenene nærmer seg med stormskritt. Fotballskoa er tatt frem igjen, tabellen har begynt.  Ja… Virkelig vår:)

Barnekoret mitt var på en korfestival i mars, og da lærte vi denne sangen:

Gud skapt deg.

Han skapte meg.

Ja du kan se deg rundt omkring og tenke

Hva var det som virkl’ig hendte

Da Gud skapte jorden vår og alt det som er der.

Ja, Gud er nær!

 

Jeg er glad at jeg kan tro

At Gud har skapt alt på jord.

Fuglene som flyr av sted

Og alt som spirer og gror.

Hver minste lille ting jeg ser er tegnet på Guds kjærlighet

Jeg er fylt med stor takknemlighet!

For vi har bare en vi kan takke for å få denne nye våren. Han som skapte deg og meg, fuglene, dyrene og alt som spirer og gror. Hans kjærlighet er uendelig stor! Vi kan ikke noe annen enn å være fylt med stor takknemlighet!

Jeg er glad at jeg kan tro at Gud har skapt alt på jord!

Dyraste Jesus januar 30, 2010

Posted by Maria Poonam in Advent, Småprat.
1 comment so far

Ett nytt år er kommet, og jeg ser med skrekk at tiden renner fra meg! Tiden flyr i godt selskap heter det seg, og det er slik jeg føler den har gjort for meg og. Jeg har avlagt eksamener i hebraisk og GT eksegese og har på en måte avslutte disse fagene. Med det nye året kom også de nye fagene, og denne gangen er det gresk og NT eksegese som står på timeplanen. Mye grammatikk og prøve etter bare 10 timer! Når det gjelder lesingen av NT, så velger jeg å bruke det fengene uttrykket: ”det er helt gresk for meg!”. For tiden er det faktisk lettere å lese hebraisk enn det er å lese gresk! Men tiden vil vel forandre det, får vi håpe.

Ellers går livet sin vante gang. Jeg driver med mitt. Fremdeles er jeg glad i sanger og slikt, og når jeg hører en fin sang, så går jeg rundt å tenker på innholdet. Det har vært litt slik de siste dagene for meg. I kirken forrige søndag sang vi en jeg har hørt før, men som jeg ikke har satt meg inn i. Den heter Dyraste Jesus, og står i Salmer 97 på nr 59:

Dyraste Jesus, deg vil eg elska.
Like til døden elska du meg.
/: Deg vil eg lyda, deg vil eg tena,
gjeva meg villig, Herre til deg. :/

Gjev meg, å Jesus, meir av ditt tolmod,
Meir av ditt milde, audmjuke sinn!
/: Gjev du meg kjærleik, mot til forsaking!
Prenta i meg ditt bilete inn!:/

Ta mine hender, ta mine føter!
Auga og øyra ta, Herre kjær!
/: Heile mitt hjarta vil eg deg gjeva.
Din, Herre Jesus, einast eg er:/

Jeg har som sagt før, litt problemer med lovsanger. Jeg føler de beskriver en situasjon som ikke er reel for meg. Men det finnes salmer også som får meg til å føle meg ubrukelig som kristen. Denne salmen er litt sånn.

Han som elska meg så høyt, ikke bare like til døden, men som faktisk døde for meg. Det er han jeg vil lyde, tjene og gi meg villig til, mitt hele hjerte vil jeg gi han, for han er den eneste for meg. Enkelt å si, men vanskeligere å gjennomføre. Hvor ofte har jeg ikke villet detta, men ikke fått det til.

Tankene, ordene og gjerningene mine er ikke så gode som de burde vært, og derfor klarer jeg heller ikke å lyde, tjene og gi hele hjertet mitt til Jesus slik jeg gjerne vil. Men da er vers to fin bønn og be: gi meg mer av hans tålmodighet, mer av det milde, ydmyke sinnet hans, mer av kjærligheten og mot til å forsake det som bør forsakes.

Av nåde er vi frelst. Nåden, helt ufortjent, helt gratis. Kanskje vi skal prøve å hvile i nettopp dette?

Blott en dag oktober 18, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Lina Sandell har skrevet mange flotte sanger! Her er en av dem…

Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en Faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
“Som din dag, så skall din kraft ock vara,”
detta löfte gav han mig.

Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Alt hviler i min Faders hender, skal jeg som hans barn vel være redd da?
Han har et faders hjerte for meg og gir meg rettferdig med glede og smerte.
Han er oss nær alle dager, alle bekymringer vil han bære.
Hans dyrebare eiendom vil han bevare, for det har han lagt på seg, og han gir oss den styrken vi trenger:

”Som dine dager er, skal din kraft være”
5 Mos 33, 25

Derfor kan vi hvile trygt og stille, fordi han har gitt oss løfter om det! Uansett hva som hender, så rekker han sine trofaste hender frem til oss!

”Legg din vei i Herrens hånd, stol på han, så griper han inn.”
Sal 37.5

Hva er et menneske, siden du kommer det i hu? oktober 10, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Jeg prøver å oversette hebraisk for tida, og en av pensumtekstene våre er henta fra salme 8 i Bibelen:

Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
er over hele jorden,
du som har utbredt din prakt på himmelen
.

Av småbarns og spedbarns munn
har du reist deg et vern mot dine fiender
for å stanse hver motstander som vil ta hevn.

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der
,

hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
et menneskebarn, siden du tar deg av det?

Du gjorde ham lite ringere enn Gud
og kronet ham med ære og herlighet.

Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter:

Sauer og okser, alle sammen,
ja, også de ville dyr i marken,

fuglen i luften og fisken i sjøen,
alt som ferdes på havets stier
.

Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
er over hele jorden!

Hva er et menneske siden du kommer det i hu? Hva gjør oss så spesielle at Han ser oss, passer på oss og bryr seg om oss?

Alt det vakre Gud har skapt, månen og stjernene, himmelen, sauer, okser, fuglen og fisken, alt det skapte Gud. Men han skapte også mennesket, gjorde oss ringere enn seg selv, kronet oss med ære og herlighet. Han gjorde oss til herre over sine fingrers verk, la alt under våre føtter.

Hva skyller vi da ikke han?

He never sleeps oktober 1, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
1 comment so far

Jeg har funnet frem en gammel CD jeg har av Don Moen. Og som vanlig faller jeg for en sang som jeg kan synge på nesten hele tiden. Denne gangen har jeg fått dilla på en sang som heter He never sleeps. Den handler om at Gud alltid er der for å ta i mot oss. Vi kan kommer med alle våre bekymringer, og han vil aldri sove. Og han er ikke som meg, som for tiden har fått en lei vane med å slumre alarmen på mobilen min på morgenen. Jeg utsetter og utsetter å stå opp, men han slumrer ikke, han er 100% tilstedet til alle tider. Han går aldri lei av å høre på oss! Hvor deilig er det ikke å vite det?

Vi må ikke være redd for å komme med store eller små ting til han. Og vi må ikke være bekymret for hva han vil svare. Han svarer på sin måte, og mange ganger er det ikke på den måten vi ønsker der og da, men han vil oss alltid det beste!

Jeg har sett filmen Even Almighty noen ganger i den siste tiden, og jeg fascineres stadig av det ”Gud” sier til kona til Even: ”Hvis du ber om mot, vil han gi deg det, eller vil han gi deg en mulighet til å være modig? Hvis du ber om tålmodighet, vil han da gi deg tålmodighet, eller vil han gi deg en sjanse til å være tålmodig?”
Jeg liker å tro at det er litt sånn…Han svarer på den måten han mener er best for oss!

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk!
Fil 4,6

When you’ve prayed every prayer that you know how to pray.
Just remember the Lord will hear and the answer is on it’s way
.

Our God is able.
He is mighty.
He is faithful.

And He never sleeps, He never slumbers.
He never tires of hearing our prayer.
When we are weak He becomes stronger.
So rest in His love and cast all of your cares on Him.

Do you feel that the Lord has forgotten your need.
Just remember that God is always working in ways you cannot see
.

Our God is able.
He is mighty.
He is faithful.

And He never sleeps, He never slumbers.
He never tires of hearing our prayer.
When we are weak He becomes stronger.
So rest in His love and cast all of your cares on Him.

Slik lyder salme 121 i Bibelen:

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Hvil trygt i Guds armer! Han er der for oss!

Who am I september 22, 2009

Posted by Maria Poonam in Småprat.
add a comment

Lytt på denne linken. En nydelig sang om at det er ikke på grunn av hvem jeg er eller hva jeg gjør, det har ikke mye betydning. Jeg hviler i nåden, hviler i at han er den Han er, i det Han gjorde for meg på Golgata!

Who am I