Vakre Fullmåne

Herre, gje meg dine auge mai 21, 2009

Nå i eksamenstiden får jeg ikke så mye tid til å blogge. Eksamen sjelesorg og homiletikk er unnagjort, og jeg har bare igjen matematikken og en oppgave! I dag satt jeg og spilte piano i kapellet, og da kom jeg plutselig over denne sangen.

Herre, gje meg dine auge,
Så eg ser når andre har det vondt.
Herre, gje meg dine auge,
Så at eg kan skimte smerte gjennom smil.

Herre, gje meg dine øyre,
Så eg høyrer hjertes stille gråt.
Herre, gje meg dine øyre,
Så at eg kan høyre tause rop om hjelp.

Herre, gje meg din munn
Som sier ord som gleder.
Ord til oppmuntring,
ord til trøyst, ord som gjev håp.

Herre, gje meg dine hender,
Som alltid mot alle er strakt ut,
Som klappar ei nedtyngd skulder,
som stryk bort ei tåre, som gir og tar imot.

Herre, gje meg av ditt hjerte,
Så eg lir med menneske som lir,
Så eg gler meg med dei glade,
Så at eg kan elske, elske slik som Du.

Han ser når vi har det vondt, han ser smerten bak smilene, så for han hjelper det ikke å spille skuespill! Han hører hjertes stille gråt, de tause ropa om hjelp. Han sier ord som gleder, trøster og gir håp. Han har alltid hendene strekt ut mot oss så vi kan hvile hos han. Klapper nedbrutte, tørker tårer, han lider med oss, han gleder seg med oss. Han gir oss kjærlighet.

Tenk om vi kunne være slik mot alle. Tenk om vi kunne ligne Jesus! Da hadde verden vært god!